Vaksinasjon forbedrer helsen og vitaliteten til hunder – spesielt valper – men er ofte dyrt. Dyrleger tar vanligvis en kontorbesøksavgift for sine tjenester i tillegg til kostnaden for vaksinen. Dyreier kan nå enkelt kjøpe vaksiner for hunder fra internett-baserte dyreutstyrs- (eller gårdsutstyrs-) selskaper som en billig alternativ. Likevel trenger hundeeieren som planlegger å vaksinere sitt eget dyr å vite hvilken del av kroppen vaksinen skal gis, og hvilke injeksjonssteder kun bør forsøkes av en lisensiert veterinær. Dyrautstyrsselskapet bør også gi informasjon om anbefalt injeksjonssted for enhver vaksin de selger.
Instruksjoner
Intranasalt
-
Et utvalgt få vaksiner, som Bordetella- eller «kenkhoste»-vaksinen, gis intranasalt. Intranasale vaksiner er «injisert» i neseborene – halvparten av vaksinen i hver av hundens neseborer. Disse vaksinene administreres med en stor sprøyte uten nål – noe som gjør intranasale injeksjoner enkle for en nybegynner å forsøke. Selv om dette er den enkleste injeksjonsplassen for hundeeieren, kan det være alvorlige bivirkninger for kjæledyret hvis eieren injiserer en intranasal vaksin på et annet sted.
Subkutant
-
Mange vaksiner, inkludert «valp-boostershottene» (kombinasjonsvaksiner), gis subkutant. Subkutane vaksiner injiseres i den løse huden mellom hundens skulderblad. Dette er også en enkel injeksjonsplass for nybegynneren å forsøke. Dyreieren klemmer bare en god fold hud med en hånd og administrerer vaksinen med den andre.
Intramuskulært
-
Noen vaksiner for hunder må gis intramuskulært. Flere store muskelgrupper kan tjene som injeksjonssteder. Vaksineprodusenten kan spesifisere hvilken muskel som er den beste injeksjonsplassen for vaksinen. Intramuskulære vaksiner kan gis på følgende steder: trizeps (bakre del av overste forben); kvadriceps (forsiden av bakben); semimembranosus eller semitendinosus (innside bak av bakben); eller lumbale (nedre rygg) muskler. Intramuskulære injeksjoner bør kun forsøkes av en dyreier med god arbeidskunnskap om anatomi eller en veterinær.
Intravenøst
-
Noen få vaksiner, som rabiesvaksinen, må gis intravenøst. De store årene i hundens forben brukes ofte til disse injeksjonene. Intravenøse injeksjoner bør aldri forsøkes av hundeeiere, men overlates til veterinæren. Dette gjelder spesielt for rabiesvaksinen, fordi fylkesdyrkontrollorganer vanligvis krever bevis for at en veterinær ga rabiesvaksinen. Dette kravet bidrar til å beskytte samfunnets helse og sikkerhet ved å sikre at alle rabiesvaksinasjoner er oppdatert og riktig administrert.
Advarsel
-
For noen vaksiner er injeksjonsplassen valgfri – de kan gis subkutant eller intramuskulært. For andre vaksiner er injeksjonsplassen kritisk, og manglende oppfølging av riktig protokoll kan sette hundens helse i fare. Det er ekstremt viktig å være sikker på riktig injeksjonssted for en vaksin før man forsøker å inoculere en hund hjemme. Injeksjonsstedene for andre kjæledyr som katter er ikke alltid de samme som for hunder, og bør undersøkes separat.