Potensielle farer for både katt og eier kan lure i kattestrusen din. Natrium bentonitt, som tradisjonelt brukes som forseglings-, fuge- og proppemateriale, er lagt til mange klumpende formler. Katter inhalerer støvet som dekker dette struset og ingerer stykker av struset mens de rengjør seg selv etter et besøk på toalettet. Krystallinsk kiseldioxid, som også er lagt til kattestrus, er kræftfremkallende. Klumpende kattestrus og de som inneholder krystallinsk kiseldioxid er derfor potensielt farlige for katten. Virus på struset kan være farlige for gravide kvinner. Å spyle kattestrus ned i toalettet kan spre disse virusene til miljøet.
Klumpende strus
Etter å ha besøkt struebaksen, slikter katter typisk seg rene. Støv forbundet med klumpende kattestrus ingeres da katten rengjør seg selv. Dette støvet dekker tarmene til katten og forhindrer riktig opptak av næringsstoffer. Dets nærvær forårsaker også at katten blir dehydrert. Struset selv er designet til å danne en uoppløselig masse når det utsettes for fuktighet. Klumpende kattestrus kan forårsake at den ramte katten blir sløv og til slutt lider av en rekke tilstander, inkludert opkast og diaré. Katter kan også oppleve respiratoriske og nyreproblemer. Leret, natrium bentonitt, er ofte lagt til som et klumpemiddel i denne typen kattestrus. Natrium bentonitt vil svelle til 15 ganger sin opprinnelige volum når det blir vått, og det oppfører seg som ekspanderbart sement når det er i tarmene til katten.
Krystallinsk kiseldioxid-støv
Noen strus inneholder krystallinsk kiseldioxid-støv. Dette produktet, som ikke er biologisk nedbrytbart, har vist seg av Det internasjonale kræftforskningsbyrået å være kræftfremkallende, eller kreftfremkallende hos mennesker. Krystallinsk kiseldioxid-støv akkumuleres også i kattens lunger og forårsaker en tilstand kalt silikose. Katter som har silikose lider av redusert lungekapasitet, som vil manifestere seg gjennom pustenød.
Toxoplasmose
Katteføkning kan inneholde viruset toxoplasmose, som kan være skadelig for det ufødte menneskebarnet. Katter blir infisert når de spiser bytte på infiserte gnagere, særlig. Kattebakker er relativt små og brukes ofte. Katter river også strus rundt etter å ha brukt toalettet sitt og på denne måten får de strus eller støv fra strus på potene. I mange tilfeller bærer de da også viruset på potene og kan overføre det til eierne under hilsing, lek og rensing. Gravide eierer blir også utsatt for viruset når de skjer opp føkning eller renser kattebakken.
Spylebare strus
Ikke alle kommunale avløpsrenseanlegg filtrerer bort toxoplasma, og denne parasitten kan spyles ut i havet, hvor den konsentreres i kjødet til filtermatende evertebrater, som blåskjell. Ifølge vitenskapsfolk ved University of California kan dødsfall blant havutter de siste årene tilskrives spyling av kattestrus ned i toalettet.