Hvordan brukte Night Cat utenfor kontrast med Day in Paradise Oxford Modern English Book 7?

Natten, tilbrakt ute, var kald og komfortløs. Jeg hadde forlatt Paris den morgenen, og nå var jeg på slutten av min lange reise. Jeg var en katt, forvillet og sulte, og jeg hadde reist hele dagen med jernbane og til fots, fra Frankrike til England. Og nå var jeg i Oxford, en by med drømmende spir og gamle høyskoler. Men alt jeg ønsket var litt mat og et sted å sove.

Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle dra. Jeg var tapt og forvirret. Jeg vandret gjennom gatene, lette etter utklipp av mat og gjemte meg for den kalde vinden som så ut til å skjære rett gjennom meg.

Det begynte å bli mørkt, og jeg begynte å fortvile. Jeg hadde ikke vært i stand til å finne mat eller husly, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var i ferd med å gi opp og legge meg på fortauet da jeg så et lys komme fra et vindu i nærheten.

Jeg gikk opp til vinduet og så inn. Det var et varmt, koselig rom, med en brann som brant i risten og en tallerken med mat på bordet. Jeg kunne se en familie sitte rundt bordet, le og snakke.

Jeg kjente en trist tristhet. Jeg tenkte på min egen familie, som jeg hadde etterlatt meg i Frankrike. Jeg ønsket at jeg kunne være sammen med dem, men jeg visste at det aldri ville være mulig igjen.

Jeg vendte meg bort fra vinduet og begynte å gå bort, men så hørte jeg en stemme.

"Kom hit, Kitty," sa stemmen.

Jeg snudde meg og så en liten jente stå i døren. Hun hadde på seg en nattkjole, og håret var i krøller. Hun hadde et vennlig smil i ansiktet.

Jeg gikk bort til den lille jenta, og hun hentet meg. Hun bar meg inne i huset og satte meg ned på gulvet foran peisen.

Jeg var så glad for å være varm og trygg. Jeg purret og gned mot den lille jentas ben.

Foreldrene til den lille jenta så meg og smilte.

"For en pen katt," sa moren.

"Kan vi beholde det?" Spurte den lille jenta.

"Selvfølgelig kan vi," sa faren. "Vi tar godt vare på det."

Jeg var så glad. Jeg hadde funnet et nytt hjem.

Jeg tilbrakte resten av natten på å sove foran peisen. Jeg var så sliten at jeg ikke engang drømte. Jeg sov bare fredelig.

Om morgenen våknet jeg opp til lukten av matlaging av frokost. Jeg reiste meg og strakk meg, gikk deretter bort til bordet. Den lille jenta satt ved bordet og spiste en skål med frokostblandinger.

"God morgen, Kitty," sa hun. "Jeg er glad du er her."