Sabeltannkatten (Acinonyx jubatus venaticus), en underart av gjepard, er nå utryddet i vildmarken. Dens overlevelse avhenget av flere tilpasninger:
* Hastighet: Opptil 110 km/t i korte spurt for å jakte bytte som gazeller.
* Lange bein og fleksibel rygg: Hjalp rask akselerasjon og skarpe svinger.
* Skarpe klor og tenner: Brukt til å overmanne bytte og levere en dødelig bitt.
* Ensom jakt: Lot dem utnytte uventede byttemuligheter.
* Åpent habitat: Enger og savanner der hastighet og smidighet kunne brukes effektivt.
Trusler som førte til utryddelse
* Habitatstap fra menneskelig inntrengning, jordbruk og ørkenutbredelse.
* Jakt for pels og fordi de ble sett som trussel mot husdyr.
* Sykdom, forverret av begrenset genetisk mangfold.
* Konkurranse fra andre rovdyv.
Til tross for bevaringsinnsats, ble sabeltannkatten utryddet i vildmarken ved slutten av 1900-tallet. Dens overlevelse la i en kompleks balanse av tilpasninger og miljøfaktorer som til slutt ble tapt.