* for å etablere en nedstigning til galskap: Fortellerens eskalerende grusomhet mot katten, fra ren irritasjon til direkte vold, viser et gradvis tap av kontroll og en nedstigning til en mørkere, mer voldelig sinnstilstand. Oppbyggingen understreker denne mentale forverringen, og forbereder leseren på den endelige voldshandlingen.
* for å fremheve kontrasten mellom fortellerens første kjærlighet til katten og hans senere hat: Fortelleren elsker opprinnelig katten og beskriver den med forkjærlighet. Denne første ømheten tjener til å fremheve den sjokkerende og urovekkende naturen til hans senere handlinger. Kontrasten mellom de to drastisk forskjellige sinnstilstandene understreker fortellingens tema for den destruktive kraften til ukontrollert raseri og grusomhet.
* for å skape spenning og forhåndsskygge: Fortellerens voksende besettelse av katten, hans paranoia og hans rare oppførsel bygger alle spenning og forhåndsskygger den uunngåelige voldshandlingen. Leseren er klar over at noe forferdelig kommer til å skje, og skaper en følelse av frykt og forventning.
* for å utforske skyld og anger: Oppbyggingen lar fortelleren detaljere sin interne kamp med skyld etter loven. Leseren er vitne til den gradvise progresjonen av hans skyld og den gradvise sammenbruddet av hans fornuft, noe som gjør fortellingen enda mer kjølig og psykologisk urovekkende.
I hovedsak tjener oppbyggingen til å skape et psykologisk portrett av en mann drevet til galskap av sine egne mørke impulser. Handlingen med å drepe katten blir en kulminasjon av denne nedstigningen, og fremhever det mørke potensialet som lurer innenfor den menneskelige psyken.