2. Født i naturen: Noen katter blir født i vildkolonier og opplever aldri menneskelig sosialisering. Disse kattene anses som vill fra fødselen og har ikke samme nivå av tamhet som huskatter.
3. Interavl: Når huskatter parer seg med vildkatter, kan avkommet arve ville egenskaper og bli mer uavhengige og mindre tilpasningsdyktige til menneskelige miljøer.
4. Mangel på menneskelig kontakt: Katter som mangler regelmessig menneskelig kontakt, for eksempel forvillede eller forlatte katter, kan gradvis miste sosialiseringsferdighetene og bli mer redde eller aggressive overfor mennesker.
5. Miljøfaktorer: Visse miljøfaktorer, som mangel på husly, mat eller ressurser, kan bidra til at katter blir vild. Når katter er under stress, kan de ty til overlevelsesatferd som er mer typiske for ville dyr.
6. Rovvilt instinkter: Katter er naturlige rovdyr, og jaktinstinktene deres kan bli mer uttalt når de lever i naturen. Dette kan føre til at de dreper små dyr og potensielt blir en trussel mot lokale dyrelivsbestander.
7. Tilpasning: Over tid kan vildkatter utvikle fysiske og atferdsmessige tilpasninger som gjør dem bedre egnet for å leve i naturen. For eksempel kan de utvikle tykkere pels, sterkere klør og mer uavhengige jaktvaner.
Det er viktig å merke seg at ikke alle forvillede eller forlatte katter blir vilt. Mange katter beholder sin tamhet og omgjengelighet, selv om de bor utendørs. Imidlertid er det viktig å gi katter riktig omsorg og sosialisering for å forhindre at de blir vild og potensielt utgjør en risiko for seg selv eller omgivelsene.