Pungdyrarter viser et stort variasjon i størrelse, fra små pygmepossumer mindre enn en mannskue tommel til store kangaroer som veier hundrevis av kilogram.
Vanlige fysiske egenskaper:
Pung: En av de mest kjennetegnende trekkene er pungen (marsupium), en huddekket lomme på mors mage som beskytter og nærer underutviklede unger.
Snute og munn: Former varierer avhengig av spisevaner, fra lange snuter for å lukte insekter til brede munn for vegetasjon.
Pels og fargelegging: Pels varierer sterkt i farge og mønster, fra jordige tonar for kamouflasje til livlige mønster for kommunikasjon.
Ben: Spesialisert for bevegelse – kangaroer har sterke bakben for hopping, mens andre har ben for klatring, gliding, eller gravning.
Hale:
Ører: Ofte store og fleksible, hjelper med hørsel og kommunikasjon.
Utvekster: Noen har spesialiserte trekk, som koalaers grep-poter eller hunn-platypusens giftige spurv.
Eksempler: Kangaroer og wallabier (sterke bakben, balansehaler), koalaer (trælevende), vasombjørner (gravningsben), tasmaniavilsvin (kraftige kjever), og sukkergliere (glidemembraner).