Bakgrunn:
Under den irske uavhengighetskrigen (1919-1921) var IRA engasjert i en geriljakampanje mot britisk styre i Irland. RIC, med sine medlemmer kjent som "skrellere", var den viktigste politistyrken i Irland, ansvarlig for å opprettholde lov og orden.
Opptrappingen av volden som førte til Black and Tan-opprøret var delvis et resultat av den britiske regjeringens svar på IRAs aktiviteter. Tidlig i 1920 tok den britiske administrasjonen i Irland flere tiltak, som innføringen av loven om gjenoppretting av orden i Irland (ROIA) og opprettelsen av hjelpeavdelingen til RIC.
ROIA ga omfattende fullmakter til myndighetene, inkludert bruk av militær makt, forebyggende internering og tunge straffer. Auxiliary Division, også kjent som «Auxiliaries», ble hovedsakelig dannet av eks-tjenestemenn som hadde kjempet i første verdenskrig. Både RIConstabulary og Auxiliary Division var tungt bevæpnet, og de var autorisert til å bruke makt mot IRA.
Black and Tan:
Begrepet "Black and Tan" refererer til de to fargene på uniformene som ble båret av rekruttene i den nyetablerte RIC Auxiliary Division:svart for RIC-uniformen, og beige eller tan for den militære khaki.
The Black and Tans ble raskt kjent for sin hardhendte taktikk, brutale behandling av sivile og vilkårlige represalier. Anklager om grusomheter, represalier, kidnappinger, tortur og utenomrettslige drap begått av RIC og Auxiliaries førte til utbredt harme og sinne blant den irske befolkningen, noe som førte til ytterligere støtte til IRA.
I løpet av denne perioden intensiverte IRAs kampanje, rettet mot RIC-brakker og personell og engasjerte seg i asymmetrisk krigføring mot de britiske styrkene. IRA vedtok også en politikk med geriljataktikk og bakholdsangrep, noe som førte til en kraftig eskalering av vold på begge sider.
Eskalering av vold:
Black and Tan-opprøret var vitne til en intensivering av væpnede sammenstøt mellom IRA og RIC/Auxiliaries. Represalier og motrepressalier økte i frekvens og brutalitet, noe som førte til en ond sirkel av vold over hele Irland.
Den mest beryktede hendelsen i perioden er kjent som "Croke Park Massacre", som skjedde i november 1920 under en gælisk fotballkamp i Dublins Croke Park Stadium. Britiske styrker åpnet ild mot mengden som deltok på spillet, noe som resulterte i døden til sivile, inkludert barn, og ytterligere 激怒的irsk offentlighet.
Slutten på opprøret:
Black and Tan-opprøret oppnådde ingen klare strategiske mål for verken IRA eller den britiske regjeringen. Volden og kaoset førte til at begge parter innså behovet for et forhandlet oppgjør.
Opprøret markerte et vendepunkt i den irske uavhengighetskrigen, og bidro til internasjonal misbilligelse av britisk politikk i Irland. Det økte global bevissthet om situasjonen i Irland og la press for en løsning på konflikten.
Black and Tan-opprøret endte til slutt i juni 1921 med signeringen av den anglo-irske traktaten, som førte til etableringen av den irske fristaten i det britiske samveldet. Splittelsen og volden i denne perioden etterlot imidlertid varige sår på det irske samfunnet, med noen av konsekvensene som fortsatt føltes i moderne tid.