Definisjonsmengden til en funksjon er mengden av alle mulige inndataverdier for hvilke funksjonen er definert. Med andre ord, det er mengden av alle verdier som den uavhengige variabelen kan ta.
Definisjonsmengden til en funksjon er ofte spesifisert ved hjelp av intervallnotasjon. For eksempel er definisjonsmengden til funksjonen f(x) = x² (-∞, ∞), noe som betyr at funksjonen er definert for alle reelle tall.
Definisjonsmengden til en funksjon kan også spesifiseres ved hjelp av mengdebyggernotasjon. For eksempel er definisjonsmengden til funksjonen f(x) = 1/x {x | x ≠ 0}, noe som betyr at funksjonen er definert for alle reelle tall unntatt 0.
Definisjonsmengden til en funksjon er viktig fordi den forteller deg hvilke verdier du kan sette inn i funksjonen. Hvis du setter inn en verdi som ikke er i definisjonsmengden, vil funksjonen være udefinert.