* Naturlig utvalg: I tøffe miljøer, som kaldt klima, fjellregioner eller øyer med begrensede ressurser, kan mindre størrelse være fordelaktig. Mindre ponnier trenger mindre mat, kan manøvrere bedre i vanskelig terreng, og tåler bedre tøffe forhold.
* Domestisering: Gjennom historien har mennesker selektivt avlet hester for spesifikke egenskaper, inkludert størrelse. Mindre hester ble ofte foretrukket for oppgaver som å ri barn, jobbe i gruver eller trekke vogner i små områder.
* Genetikk: Spesifikke genetiske mutasjoner bidrar til mindre størrelse i ponnier. Disse mutasjonene kan påvirkes av miljøfaktorer, og kan føres ned gjennom generasjoner.
* øyeffekt: Ponnier som utviklet seg på øyer viser ofte mindre størrelser enn sine fastlands kolleger. Dette skyldes begrensede ressurser og mangelen på rovdyr, som fremmer mindre kroppsstørrelser.
Det er viktig å merke seg at "ponni" ikke er en distinkt art, men en størrelsesbetegnelse. Noen raser er først og fremst ponnier (f.eks. Shetland, walisisk), mens andre kan være enten hest- eller ponnestørrelse (f.eks. American Quarter Horse).
Derfor er det ikke slik at ponnier "holdt seg små", men snarere at forskjellige faktorer, både naturlige og menneskeskapte, førte til evolusjon og domestisering av små hester som vi nå kaller ponnier.