Bernard av Clairvaux ble kanonisert 18. januar 1174 av påve Alexander III, bare tjueto år etter døden. Han ble anerkjent for:
- Utmerket hellighet og dyd.
- Dype teologiske og åndelige skrifter, inkludert «Om nåde og fri vilje» og «Ydmykhets trinn».
- Utruttelige innsats for å fremme munklivet og cistercienserordenen.
- Aktiv rolle i å løse teologiske kontroverser og fremme enhet i kirken, notably i debatter om Peter Abelard.
- Rykte om å ha utført tallrike mirakler i sitt liv og etter sin død.
Bernard av Clairvaux sin kanonisering var et vitnesbyrd om hans dype innvirkning på kirken og hans varige arv som en æret helgen og åndelig leder.