Ordet «mus» har en interessant historie, med røtter i gammelengelsk og videre:
* Gammelengelsk: Ordet «mūs» ble brukt for den smale gnageren.
* Protogermansk: Dette ordet utviklet seg sannsynligvis fra det protogermanske ordet «*mūs*».
* Protoindoeuropeisk: Ordet kan ha sitt opprinnelse i det protoindoeuropeiske ordet «*mūs*», som refererte til en «mus».
Så, mens vi ikke har et definitivt «hvorfor» bak navngivningen, ser det ut til at ordet «mus» har vært forbundet med disse små gnagerne i veldig lang tid, mulig strekkende tusenvis av år tilbake.
Det er mulig navnet kom fra den stille, huskende bevegelsen til mus, som kan ha minnet om hvisking eller hemmelige bevegelser (tenk på «musete» som en beskrivelse). Likevel er dette bare spekulasjon.
Til slutt er den sanne opprinnelsen til ordet «mus» tapt i tiden, men dets oldrige røtter er klare!