Liksom mange amfibier, kan padder kamoflasje seg med bakgrunnen og omgivelsene i sitt naturlige habitat. Padder kan skilles fra frosker på grunn av deres tørre, læraktige hud og kroppsvorter. Ofte er padder brunaktige i fargen og kan bo unna vannkilder. Padder bruker vortene og den bumpete kamoflasjerte huden til å skjule seg for rovdyr så vel som byttet sitt.
Surinam-padde
Den surinamske padden (Pipa pipa) kan finnes i Sør-Amerika og de østlige regionene av Trinidad. Padden har et trekantet hode med mørkebrune flekker på den lysebrune huden. Surinam-padder kan vokse opp til 8 tommer. Disse amfibiene er altetere og spiser orm, krepsdyr, små fisk og insekter. De har ikke tung, så de bruker de lange fingrene til å fange og fortære mat. Denne padden ligger kamoflasjert ved bunnen av dammer og sump.
Marin padde
Den marine padden (Bufo marinus), også kjent som sukkerrørspadde, er verdens største paddeart og kan finnes i Sør-Amerika, Australia, sør Florida samt mange deler av Midt-Amerika. Padden anses som et skadedyr i Australia på grunn av sin høye populasjon. Padden har grå olivenbrun hud og blander seg inn i det tørre skogede miljøet. Denne store padden utsondrer en farlig gift fra körtlene for å forsvare seg mot rovdyr. Marine padder er kødætere og insektætere. De spiser myrer, biller, øreknipper og andre amfibier.
Amerikansk padde
Den amerikanske padden (Bufo americanus) finnes over hele USA og er hjemmehørende i Neartic-regionen, som strekker seg fra Mexico til Canada og Grønland. Denne arten trenger bare vann i parringssesongen og er mest aktiv i tørre fuktige forhold. Paddens brune hud gjør at den kan kamoflasje seg i det tørre, steinete klimaet den bor i. Den har korte bein og en kompakt kropp. Voksne padder av denne arten er kødætere, men tuddeynglene er planteetere og spiser bare alger inntil de er unge voksne. Voksne amerikanske padder spiser biller, snegle, naken-snegle og regnormer.
Europeisk grønn padde
Den europeiske grønne padden (Bufo viridis) er svært alsidig og kan finnes på marker, hager, vingårder, ørkener og parker i Øst-Europa og Asia. Disse insektæterne spiser sommerfugler, regnormer, larver, biller og edderkopper. Denne arten padde kan leve i enten ørkener eller sumper. Huden skifter farge som respons på varme- og lysendringer. Rovfugler spiser disse nattaktive paddene. Som tuddeyngel blir eggen spist av guldsmeder.
Orientalsk ildbuet padde
Orientalske ildbuete padder (Bombina orientalis) finnes i Nordøst-Kina. De lever i høytliggende løvskoger, elvedaler, sumper og dammer. Den mørkefargede ryggen varierer i farger fra brunlig-grå til lys grønn og hjelper den med å kamoflasje seg med det mudrede vannet i habitatet. Undersiden har lyse røde flekker. Denne giftige padden kan leve opp til 30 år og legger tre til 45 eggklaser hver sju til ti dag. Denne arten spiser bløtdyr, insekter og orm.