Orangutanger produserer en rekke vokaliseringer:
- Lange rop: Høyde, lavtonede rop typisk utført av voksne hannar, hørlige flere kilometer unna, brukt for territorielle visninger eller tiltrekking av hunner.
- Korte rop: Høyere tonede rop gjort av begge kjønn under sosiale interaksjoner som hilse, kontakt og paring.
- Skrik: Høyde, høyt tonede rop gjort av begge kjønn som respons på fare eller stress.
De lager også ikke-vokale lyder som grynt, snorking og visling for å uttrykke følelser som frykt, sinne eller frustrasjon.