Conservation -innsats:
* sykdomsforskning og behandling: Forskere forsker aktivt på DFTD, jobber for å forstå overføringen, utvikle behandlinger og utforske potensielle vaksiner. De studerer også djevelens immunrespons og genetiske variasjon for å se om det er noen naturlig resistente populasjoner.
* Island Sanctuaries: Øyer utenfor den tasmanske kysten er etablert som sykdomsfrie soner. Ville djevler blir fanget og flyttet til disse øyene, og skaper avlsbestander som er trygge mot DFTD. Dette hjelper til med å bevare det genetiske mangfoldet av arten.
* Selektive avlsprogrammer: Forskere avler djevler med sterke immunforsvar og genetisk motstand mot DFTD i fangenskap. Disse avkomene slippes deretter ut i naturen for å øke befolkningens generelle motstandskraft.
* Overvåking og overvåking: Vanlige undersøkelser og overvåkningsprogrammer gjennomføres for å spore djevelpopulasjonen, sykdomsspredning og effektiviteten av bevaringsinnsatsen. Denne informasjonen er viktig for å tilpasse strategier og ta informerte beslutninger.
* Offentlig utdanning og bevissthet: Å øke bevisstheten rundt djevelens situasjon og viktigheten av bevaring er avgjørende. Mange organisasjoner fremmer bevissthet gjennom kampanjer, dokumentarer og utdanningsmateriell.
Andre initiativer:
* Habitatbeskyttelse: Å beskytte djevelens naturlige habitat er viktig for å overleve. Dette inkluderer å beskytte skoger, bushland og våtmarker fra avskoging, fragmentering av habitat og andre trusler.
* Trafikksikkerhetstiltak: Tasmaniske djevler blir ofte rammet av biler. Veistskilt og fartsgrenser implementeres for å redusere omkomne i veien.
The Future of the Tasmanian Devil:
Mens situasjonen forblir utfordrende, viser bevaringsinnsatsen lovende resultater. Djevelens befolkning stabiliserer seg på noen områder, og den pågående forskningen har potensialet for langsiktige løsninger. Det er imidlertid viktig å huske at kampen for den tasmaniske djevelens overlevelse er et langsiktig engasjement, og krever fortsatt forskning, finansiering og offentlig støtte.