Pattedyr har utviklet flere tilpasninger som hjelper dem med å opprettholde kroppsvärme i kalde miljøer.
Pels eller hår
De fleste pattedyr har et lag pels eller hår som isolerer kroppen og fanger varme. Tykkelse og tetthet varierer etter art og klima. Arktiske dyr som isbjørner har tykk, tett pels, mens tropiske pattedyr kan ha tynnere pels eller nesten ingen.
Fettvev (adipøst vev)
Pattedyr har også et lag fett under huden som fungerer som isolasjon. Fett reduserer varmetap og fungerer som energireserve. Sel og hvaler har for eksempel ekstra tykk blubber som hjelper dem å holde seg varme i kaldt vann.
Vaskulære tilpasninger
Spesialiserte blodkår nær hudoverflaten, spesielt i hender, føtter og ører, kan kontrahere eller dilatera for å regulere blodflyt. Konstriksjon av disse kårene reduserer blodflyten til huden og beholder kroppsvärme; dilatasjon frigir varme og varmer ekstremitetene.
Motstrøms varmeveksling
Noen pattedyr bruker et motstrøms varmevekslingssystem, der varmet arteriellt blod overfører varme til kjølere venøst blod som returnerer til kjernen. Dette minimerer varmetap fra ekstremiteter, hale og nesepassasjer.
Vinterdvale og torpor
Visse pattedyr går i vinterdvale eller torpor for å spare energi i kaldt vær og matsvinn. Vinterdvale er en dyp, søvnlignende tilstand med skarpt redusert stoffskifte og kroppstemperatur. Torpor er en kortere, daglig tilstand med redusert aktivitet og temperatur som hjelper noen pattedyr å spare energi.
Atferdsmessige tilpasninger
Pattedyr bruker også atferd for å regulere temperatur. De kan klype seg sammen for å dele kroppsvärme, søke skjul fra vind, eller solbade. Noen, som polarreven, har mindre ører og lemmer for å redusere overflateareal og begrense varmetap.
Ved å kombinere disse fysiologiske og atferdsmessige strategier, holder pattedyr kroppstemperaturene sine innenfor et smalt intervall, og overlever i en stor rekke klimaer.