Nutria (Myocastor coypus), hjemmehørende i Sør-Amerika, har blitt en invasiv art i mange regioner. Dens spredning drives av flere faktorer:
- Menneskelig introduksjon: Nutria ble bragt utenfor sitt hjemmeområde for pelsoppdrett. Rømninger og intentionale utsettelser etablerte ville populasjoner over hele verden.
- Mangel på naturlige rovdyre: I nye habitater står nutria ofte overfor få rovdyre, noe som lar populasjonen vokse ukontrollert.
- Tilpasningsevne: De overlever i våtmarker, myrer, elver, innsjøer og til og med byområder, bygger ganger og reir i mangfoldige miljøer.
- Høy reproduksjonsrate: Nutria produserer flere kull per år, med opptil 13 unger per kull.
- Spreidingsmekanismer: Sterke svømmere, de rejser lange avstander gjennom vannløp og kan bevege seg over land under flommer eller mens de søker nye habitater.
- Menneskelig mediert spredning: Kjæledyrhandel, utsetting av fangst dyr og uheldig avfallshåndtering kan introdusere nutria til nye områder.
Forvaltning av nutria krever samarbeid mellom regeringer, miljøorganisasjoner og lokalsamfunn gjennom kontroller av pelsoppdrett, offentlig opplysning og aktiv bestandsforvaltning.