- Overjakt: Den pyreneiske steinbukken ble jaktet på for sitt kjøtt, horn og hud. På 1700-tallet hadde befolkningen gått betydelig ned på grunn av overjakt.
- Tap av habitat: Ibexens habitat ble også ødelagt av menneskelige aktiviteter som avskoging, jordbruk og urbanisering.
- Sykdom: På begynnelsen av 1900-tallet spredte en sykdom kalt sarkoptisk skabb seg gjennom Ibex-populasjonen, og desimerte antallet ytterligere.
- Demografisk stokastisitet: Ibex-befolkningen var liten og isolert, noe som gjorde den sårbar for demografisk stokastisitet eller tilfeldige svingninger i befolkningsstørrelse. Dette betyr at selv en liten miljøendring eller annen tilfeldig hendelse kan ha betydelig innvirkning på befolkningen.
Siste dråpen:
Den siste dråpen for den pyreneiske steinbukken var en kombinasjon av faktorer, inkludert overjakt, tap av habitat, sykdom og demografisk stokastisitet. På 1950-tallet var det bare en håndfull steinbukk igjen. Den siste kjente personen, en kvinne ved navn Celia, døde i 2000.