Fugler som spiser sniler har sterke, hukete nebb for å knuse skall, meissel-lignende topper for å bryte dem opp, og noen ganger lange piggede tunger for å trekke ut snilens kropp. De har kraftige kjeve muskler og unike leteatferd, som å søke under løv og steiner.
De lever i livsmiljøer med rikelig med sniler og kan ha kamouflasje for å hjelpe dem å jakte. Disse tilpasningene er formet av evolusjonært press i snilrike miljøer.