1. Pels :Havaure har den tetteste pelsen av noe pattedyr. Pelsen deres består av to lag:en tett underpels som gir isolasjon og en lengre, vanntett ytre pels. Pelsen hjelper til med å holde dem varme i kaldt vann og hjelper også til med oppdrift.
2. Snute :Sjøaure har en kort, stump snute med følsomme værhår. Disse værhårene, kalt vibrissae, hjelper dem med å navigere og oppdage byttedyr i grumsete vann.
3. Øyne :Sjøaure har store, svarte øyne som er godt tilpasset syn både i og utenfor vannet. De har et bredt synsfelt og kan se i dårlige lysforhold.
4. Ører Ørene deres er små og avrundede og kan lukkes tett for å hindre vann i å komme inn.
5. Lemmer Sjøaure har korte, kraftige ben med svømmehud. Bakføttene er større enn framføttene og hjelper til med å drive dyret gjennom vannet. Føttene brukes også til å gripe og manipulere byttedyr.
6. Hale :Halen til en sjøaure er lang, tykk og muskuløs. Den tjener flere formål, inkludert balanse, fremdrift og lagring. Halen kan brukes til å drive dyret gjennom vannet, hjelpe til med dykking og overflate, og lagre fettreserver.
7. Tenner :Sjøaure har skarpe, spisse tenner som er laget for å fange og knuse skalldyr. De har også jeksler for maling av mat.
8. Kinnposer :Sjøaure har store kinnposer som er foret med pels og åpne nær munnen. Kinnposene brukes til å lagre mat mens de jakter eller dykker.
9. Dykkerefleks :Sjøaure har en spesialisert dykkerefleks som lar dem spare oksygen mens de er under vann. Når de dykker, reduseres hjertefrekvensen og pusten, og blodårene trekker seg sammen for å spare energi.
10. Klør :Sjøaure har sterke, skarpe klør på hver fot. Disse klørne hjelper dem med å gripe og håndtere glatte byttedyr og hjelper også med å klatre og gå på land.
Disse kroppsdelene, kombinert med deres unike atferd og tilpasninger, gjør at sjøaure kan overleve og trives i sitt marine miljø.