* kamuflasje: Pelsen deres er ofte en blanding av grått, brun og hvit, slik at de kan smelte sammen med barken av trær og skogbunnen.
* nattlig aktivitet: De er først og fremst aktive om natten, når rovdyrene deres er mindre aktive.
* gliding: Deres glidemembraner lar dem raskt slippe unna faren ved å starte seg fra høye steder og gli til et trygt sted. Denne smidigheten gjør dem til vanskelige mål for rovdyr.
* hekking: De bygger reir i trehul og forlatte fuglever, og gir dem et trygt tilfluktssted fra rovdyr.
* vokaliseringer: De kan lage susende og klikke på lyder for å advare hverandre om fare.
Andre måter de forsvarer seg:
* Defensive holdninger: Selv om de ikke er en primær forsvarsmekanisme, kan de flate ut kroppene sine, puste opp pelsen og suser til å virke større og mer truende for potensielle rovdyr.
* duftmerking: De har duftkjertler på flankene som de bruker for å markere territoriet sitt, og potensielt avskrekke inntrengere.
Det er viktig å huske at flygende ekorn er relativt små og sårbare dyr. De er avhengige av sine naturlige tilpasninger og forsiktige oppførsel for å overleve. De står overfor trusler fra rovdyr som ugler, hauk, slanger og vesker.