1. Divergens og endemisme: Da Pangea delte seg i forskjellige landmasser, ble bestander av planter og dyr som en gang var koblet sammen isolert fra hverandre. Denne isolasjonen førte til divergerende evolusjon, der arter i forskjellige geografiske regioner tilpasset seg uavhengig til sine lokale miljøer. Over tid resulterte dette i utvikling av distinkte arter og fremveksten av endemisme, der visse arter ble begrenset til spesifikke geografiske områder.
2. Adaptiv stråling: Fragmenteringen av Pangea skapte forskjellige naturtyper og økologiske nisjer, og ga muligheter for adaptiv stråling. Ulike grupper av organismer diversifiserte seg til et bredt spekter av former for å fylle disse nye nisjene. For eksempel førte samlivsbruddet til utviklingen av forskjellige typer pattedyr, fugler, krypdyr og insekter som tilpasset seg forskjellige miljøer, som skog, gressletter, ørkener og vannlevende økosystemer.
3. Vicariance Events: Separasjonen av landmasser forårsaket presteskapshendelser, der bestander av arter som en gang var en del av et enkelt kontinuerlig område, ble fysisk atskilt i to eller flere grupper. Disse prestegårdshendelsene resulterte ofte i dannelse av nye arter, ettersom de separate populasjonene utviklet seg uavhengig. Et klassisk eksempel på presteskap er separasjonen av Sør -Amerika og Afrika, noe som førte til utviklingen av forskjellige grupper av primater og andre dyr på disse kontinentene.
4. Dannelse av migrasjonskorridorer: Bevegelsen og kollisjonen av tektoniske plater under samlivsbruddet skapte nye landbroer og migrasjonskorridorer mellom tidligere atskilt landmasser. Disse korridorene tillot utveksling av arter mellom forskjellige regioner, noe som førte til spredning og kolonisering av nye naturtyper. Dannelsen av landbroer, som Bering -sundet, letter utvekslingen av arter mellom Nord -Amerika og Asia, noe som resulterte i fordelingen av mange plante- og dyrearter over disse kontinentene.
5. utryddelse og endemisk tap: Oppbruddet av Pangea førte også til utryddelser av visse arter som ikke var i stand til å tilpasse seg de skiftende miljøforholdene eller konkurrere med nyutviklede arter. Separasjonen av landmasser forstyrret de delikate økologiske saldoen, noe som forårsaket nedgangen og forsvinningen av noen arter. I tillegg betydde fremveksten av endemisme at noen arter ble svært sårbare for utryddelse hvis deres spesifikke naturtyper ble forstyrret eller forringet.
6. innvirkning på plantefordeling: Oppbruddet av Pangea påvirket også fordelingen av plantearter. Da landmasser beveget seg fra hverandre, endret de klimatiske forholdene i forskjellige regioner, noe som førte til skift i vegetasjonssoner og plantesamfunn. Noen plantearter tilpasset de nye forholdene mens andre ble utryddet. Bevegelsen av tektoniske plater påvirket også tilgjengeligheten av vann, noe som ytterligere påvirket fordelingen av plantearter.
Totalt sett var samlivsbruddet av Pangea en viktig drivkraft bak evolusjonen og diversifiseringen av arter på jorden. Det formet fordelingen og sammensetningen av plante- og dyresamfunn, noe som førte til dannelse av distinkte økosystemer og fremveksten av det forskjellige utvalget av livsformer vi ser i dag.