Ja, noen arter av broskfisker, som roker og noen haier, er filtreringsåtere. For eksempel har mantarokken (Manta birostris) et spesialisert filtreringssystem dannet av dets giljer og giljekammer. Disse strukturene tillater dem å filtrere små organismer, som plankton, fra vannsøylene.
Mantarokken svømmer med munnen vid åpen, og lar vann inn. Når vannet passerer gjennom giljene, fungerer giljekammeret som et si, som fanger små matpartikler. Disse partiklene blir så svelget, med en spesialisert faryngeal kvern som hjelper til å knuse maten.
Noen haiarter, som hvalhai (Rhincodon typus), er også filtreringsåtere. Hvalhaien er den største fisken og har en lignende filtreringsmekanisme. Den svømmer sakte med sin store munn åpen, og lar vann inn i sin giljehule, hvor giljekammer fanger små organismer som plankton, fiskeegg og små krepsdyr.
Filtreringsåting er en vanlig tilpasning hos ulike marine dyr, inkludert noen broskfiskearter, som tillater dem å effektivt skaffe mat fra vannsøylen uten aktivt å jakte byttedyr.