Fiskeagner er evolutionære meisterverk for gassutveksling. To nøkkelfunksjoner gjør dem svært effektive:
1. Stor overflateareal og tynde filamenter
Agner består av mange tynde filamenter (agneblader) dekket av kapillærer. Denne strukturen gir et enormt overflateareal i forhold til volum, noe som maksimaliserer diffusion av oksygen fra vannet til blodet og kuldioksid ut.
2. Motstrømsprinsippet (Countercurrent Exchange)
Blodet i agnekapillærene flyter i motsatt retning av vannet som strømmer over agnene. Dette sikrer at vannet med høyest oksygenkonsentrasjon alltid møter blodet med lavest oksygenkonsentrasjon langs hele utvekslingsflaten. Resultatet: en ekstremt effektiv gradient som driver diffusionen til nær 100 % utnyttelse.
Kombinert gir disse to egenskapene fisk en gassutvekslingseffektivitet langt over det som er mulig med parallellstrøm eller luftåndende organer.