Vanndyr står overfor to hovedutfordringer for osmoregulering:
* Saltholdighet: Saltkonsentrasjonen i sjøvann er mye høyere enn i ferskvann. Det betyr at vannlevende dyr som lever i sjøvann hele tiden må jobbe for å hindre at vann kommer ut av kroppen og salt fra å komme inn.
* Vanntrykk: Trykket som utøves av vann øker med dybden. Det betyr at vannlevende dyr som lever på dypt vann hele tiden må jobbe for å hindre at kroppen deres blir knust av trykket.
Osmoregulering er nødvendig for at vannlevende dyr skal overleve i disse utfordrende miljøene. Ved å opprettholde den riktige balansen mellom salt og vann, kan akvatiske dyr opprettholde sin indre homeostase og unngå dehydrering, elektrolyttubalanse og andre helseproblemer.
Her er noen spesifikke eksempler på hvordan osmoregulering er nødvendig for vannlevende dyr:
* Fisk: Fisk bruker gjellene sine til å trekke ut oksygen fra vann. Men gjellene lar også salt komme inn i fiskens kropp. For å forhindre dehydrering må fisk hele tiden drikke vann og skille ut salt gjennom nyrene.
* Krabber: Krabber har et spesielt organ kalt den grønne kjertelen som hjelper dem med å regulere salt- og vannbalansen. Den grønne kjertelen skiller ut salt og absorberer vann, og hjelper krabber med å opprettholde den riktige osmotiske balansen i kroppen.
* Maneter: Maneter er gelatinøse dyr som består av 95 % vann. For å forhindre at de sprekker, må maneter hele tiden pumpe vann ut av kroppen. De gjør dette ved å bruke en rekke muskler som trekker seg sammen og slapper av, og skaper en strøm av vann gjennom kroppene deres.
Osmoregulering er en viktig prosess for vannlevende dyr. Ved å opprettholde den riktige balansen mellom salt og vann, kan vannlevende dyr opprettholde sin indre homeostase og overleve i sine utfordrende miljøer.