Grenlandssel fakta: Habitat, kost, atferd og bevaring

Grenlandssel fakta: Habitat, kost, atferd og bevaring

Vitenskapelig navn: Pagophilus groenlandicus

Egenskaper

Grenlandsseler er middels store seler funnet i Nord-Atlanterhavet og Arktiske farvann. De er navngitt etter den karakteristiske harpeformede markeringen på ryggene til voksne individer. Fullvoksne grenlandsseler kan nå opptil 1,9 meter (6,2 fot) i lengde og veie så mye som 160 kg (350 pund).

Habitat

Disse selene bebor de kalde vatnene i Nord-Atlanteren og Arktiske hav, inkludert Barentshavet, Kvitsjøen, Grønlandshavet, og Det canadiske arktiske arkipelag. De foretrekker både driftis og åpent vann, med en preferanse for dryvende isflak.

Kost

Grenlandsseler er kjøttetere og spiser primært fisk som lodde, torsk, sild og polartorsk. De kan også forbruke krepsdyr og andre marine evertebrater. Ved hjelp av sine skarpe tenner er de oportunistiske jegere som fanger bytte i vannet.

Atferd

Grenlandsseler er sosiale dyr som ofte danner store grupper kalt flokker eller bunter, som iblant teller tusenvis. Disse gruppene gir beskyttelse mot rovdyre og hjelp under vandring. De er raske svømmere, som når hastigheter opp til 35 km/t (22 mph), og dyktige dykere i stand til å nå dybder på rundt 300 meter (980 fot).

Reproduksjon

Hunner når kjønnsmodenhet rundt 5 til 7 år alder. Paring skjer typisk fra februar til mars. Hanner etablerer territorier på isflak og vokaliserer for å tiltrekke hunner. Hvert år føder en hunn en enkelt unge dekket av hvitt pels og som veier ca. 10 kg (22 pund). Ungene ammtes i ca. to uker før de avvennes.

Trusler og bevaring

Grenlandsseler står overfor trusler fra jakt, klimaendringer, habitattap, ulykker i fiskeutstyr, og forurensning. Smeltende havis forstyrrer deres parings- og spise-mønstre. De er beskyttet under diverse internasjonale avtaler nasjonale reguleringer, og bevaringsinnsatser fokuserer på bærekraftig jakt, habitatbeskyttelse, forurensningsreduksjon, og pågående bestandsmottak.