Lovligheten av hvalfangst er et komplekst spørsmål, og svaret avhenger av flere faktorer:
Hvalart
Noen hvalarter er beskyttet av internasjonal lov, mens andre er gjenstand for regulert fangst.
Lokasjon
Ulike land har ulike lover om hvalfangst.
Formålet med fangsten
Kommersiell fangst er generelt forbudt, mens fangst for selvforsyning eller vitenskapelig forskning kan tillates under visse betingelser.
Internasjonale reguleringer
Internasjonal Hvalfangstkommisjon (IWC): IWC regulerer hvalfangst og har pålagt et moratorium på kommersiell hvalfangst siden 1986. Noen land, som Japan, Norge og Island, har innsigelser og fortsetter å fange hvaler for "vitenskapelig forskning" eller "kulturelle formål".
CITES: Mange hvalarter er listet på CITES-tillagg, som begrenser eller forbuder internasjonal handel med deres produkter.
Nasjonale lover
USA: Forbyr kommersiell hvalfangst, strenge regler for vitenskapelig og selvforsyningsfangst.
Canada: Forbyr kommersiell hvalfangst, reguleringer for urfolks selvforsyningsfangst.
Japan: Har trådt ut av IWC, fortsetter fangst for "vitenskapelig forskning", bredt kritisert.
Norge: Har innsigelse mot IWC-moratorium, begrenset kommersiell hvalfangst.
Island: Har også begrenset kommersiell hvalfangst.
Etiske og bevaringsmessige bekymringer
Bevaring: Mange hvalarter er trua eller sårbare, og hvalfangst kan bidra til nedgang.
Etikk: Sterke etiske argumenter mot hvalfangst, gitt hvalenes intelligens og sosiale kompleksitet.
Konklusjon
Lovligheten av hvalfangst er flerdimensjonalt. Mens kommersiell fangst generelt er forbudt, fortsetter noen land å fange hvaler for forskning eller selvforsyning. Det finnes betydelige etiske og bevaringsmessige bekymringer, og internasjonale anstrengelser for å beskytte hvalbestander pågår.