1. kvikksølv i miljøet :Kvikksølv kommer inn i miljøet fra naturlige kilder, som vulkansk aktivitet og erosjon av bergarter, samt fra menneskelige aktiviteter som industrielle utslipp og kullbrenning.
2. kvikksølv i vann :Kvikksølv kan avsettes i vannforekomster gjennom atmosfærisk avsetning, avrenning fra forurenset land og industrielle utslipp. Det finnes i forskjellige kjemiske former, inkludert elementært kvikksølv, uorganiske kvikksølvsalter og organiske kvikksølvforbindelser som metylkvikksølv.
3. Opptak av planteplankton og alger :Planteplankton og alger absorberer og akkumulerer kvikksølv fra vann. Som primærprodusenter utgjør de basen i den akvatiske næringskjeden.
4. Forbruk av dyreplankton :Zooplankton lever av planteplankton og alger, og konsentrerer kvikksølvet i byttet deres.
5. Småfiskforbruk :Små fisk spiser dyreplankton og akkumulerer høyere nivåer av kvikksølv.
6. Stor fiskekonsum :Større fisk, som tunfisk, sverdfisk og hai, forgriper seg på mindre fisk og akkumulerer enda høyere nivåer av kvikksølv.
7. Biomagnifisering :Når kvikksølv beveger seg opp i næringskjeden, blir konsentrasjonen forstørret på hvert trofiske nivå. Dette er fordi rovdyr konsumerer og beholder kvikksølvet som finnes i byttet sitt.
8. Lang levetid og langsom utskillelse :Noen fiskearter, som tunfisk og hai, har relativt lang levetid og lavt stoffskifte, noe som tillater en lengre periode med kvikksølvakkumulering og redusert utskillelseshastighet.
9. Menneskelig forbruk :Når mennesker spiser fisk som inneholder akkumulert kvikksølv, kommer det inn i menneskekroppen. Kvikksølv kan ha negative effekter på nervesystemet, nyrene, leveren og fosteret i utvikling.
Derfor kan kvikksølv bli konsentrert og forstørret når det beveger seg gjennom næringskjeden, noe som resulterer i høyere nivåer av kvikksølv i visse fiskearter og potensielle helserisikoer for mennesker som spiser dem regelmessig.