Delfiner bruker klikk, vispelyder og pulserte kall for å kommunisere. Disse lydene strekker seg over lange avstander under vann, og delfiner kan høre dem til og med i stor dybde.
De produserer lyder ved hjelp av blåsehuller på toppen av hodet. Når de utåndes, passerer luft gjennom blåsehullet og vibrerer stemmebåndene, noe som skaper lyd. Hodeform og blåsehulstørrelse forsterker og projiserer lyden fremover.
Delfiner bruker også ekkolokasjon, de produserer høye frekvenser klikk som reflekteres av gjenstander og returnerer til ørene. Ved å lytte til ekkoene bestemmer de størrelse, form og avstand til gjenstander. De bruker ekkolokasjon for å finne mat, navigere, unngå rovdyre og kommunisere med hverandre.
Kraftige stemmebånd, hodeform og ekkolokasjon gjør at delfiner kan holde kontakten over lange avstander i dype vann.