Delfiner produserer lyder ved å bruke blåsehullene, som er plassert på toppen av hodet. Når en delfin puster ut, passerer luft gjennom blåsehullet og vibrerer stemmebåndene og skaper lyd. Formen på delfinens hode og størrelsen på blåsehullet bidrar til å forsterke lyden og projisere den fremover.
Delfiner kan også bruke sine ekkolokaliseringsevner til å kommunisere med hverandre. Ekkolokalisering er evnen til å bruke lydbølger til å skape et mentalt bilde av omgivelsene. Delfiner produserer høyfrekvente klikk som spretter av gjenstander i vannet og går tilbake til ørene. Ved å lytte til ekkoene kan delfiner bestemme størrelsen, formen og avstanden til objekter i miljøet.
Delfiner bruker ekkolokalisering for å finne mat, navigere i miljøet og unngå rovdyr. De kan også bruke ekkolokalisering for å kommunisere med hverandre. For eksempel kan en delfin bruke ekkolokalisering for å lokalisere en annen delfin og deretter produsere en rekke klikk for å kommunisere med den.
Delfiner er i stand til å kommunisere på dypt vann på veldig lang avstand på grunn av deres kraftige stemmebånd, formen på hodet og deres ekkolokaliseringsevner. Disse tilpasningene gjør at delfiner kan holde kontakten med hverandre selv når de er langt fra hverandre.