Pacific Salmon
* Chinook Salmon (Oncorhynchus tshawytscha): Typisk gyte i alderen 4 til 6 år, men noen kan gyte så tidlig som 3 år eller så sent som 8 år.
* chum laks (Oncorhynchus keta): Typisk gyte i en alder av 4 eller 5 år, men noen kan gyte så tidlig som 3 år eller så sent som 6 år.
* Coho Salmon (Oncorhynchus Kisutch): Typisk gyte ved 3 eller 4 år, men noen kan gyte så tidlig som 2 år eller så sent som 5 år.
* rosa laks (Oncorhynchus gorbuscha): Typisk gyte i 2 år, men noen kan gyte så tidlig som 1 år eller så sent som 3 år.
* Sockeye Salmon (Oncorhynchus Nerka): Typisk gyte i en alder av 4 eller 5 år, men noen kan gyte så tidlig som 3 år eller så sent som 6 år.
Atlantic Salmon
* Atlantic Salmon (Salmo Salar): Typisk gyte ved 4 eller 5 år, men noen kan gyte så tidlig som 2 år eller så sent som 8 år.
faktorer som påvirker alder ved modenhet
Alderen som laksespawn påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:
* Genetikk: Noen laksepopulasjoner har en genetisk disposisjon for å gyte i en viss alder.
* Miljø: Miljøforhold, som vanntemperatur, tilgjengelighet av mat og konkurranse, kan også påvirke alderen som laks gyte. For eksempel laks som lever i varmere vann har en tendens til å modnes i yngre alder enn laks som lever i kaldere vann.
* Befolkningstetthet: I noen tilfeller kan befolkningstetthet også påvirke alderen som laksen gyter. For eksempel, hvis det er mye konkurranse om mat, kan laksen modnes i yngre alder for å øke sjansene for å overleve.
Hvorfor dør laks etter gyting?
Pacific Salmon dør etter gyting fordi kroppene deres gjennomgår en serie fysiologiske forandringer som gjør at de ikke kan overleve. Disse endringene inkluderer:
* Redusert immunfunksjon: Laksens immunforsvar blir undertrykt etter gyting, noe som gjør dem mer utsatt for sykdom.
* Økte energiutgifter: Gyting er en veldig energikrevende prosess, og laksens kropper er ikke i stand til å gjenvinne energien de mister.
* Ernæringsutarming: Laksen slutter å spise etter at de begynner å gyte, og kroppene deres begynner å bryte ned sitt eget vev for energi. Dette kan føre til underernæring og organsvikt.
Kombinasjonen av disse faktorene fører til slutt til døden av stillehavslaks.