Hvordan migrerer keiserpingviner?

Keiserpingviner migrerer ikke. De lever hele livet i Antarktis og yngler i den kaldeste delen av året.

Imidlertid gjennomfører keiserpingviner en imponerende årlig reise kjent som den "lange marsjen" til yngleplassene deres. I løpet av den antarktiske vinteren (som varer fra mars til oktober), vokser og utvider havisen seg rundt kontinentet, og gir en stabil plattform for pingvinene å reise.

Her er en generell oversikt over den lange marsjen som ble gjennomført av keiserpingviner:

1. Ankomst til hekkeplassen:

- Keiserpingviner begynner sin reise i slutten av mars fra kanten av pakkisen.

– De reiser innover mot sine tradisjonelle hekkeplasser, som typisk ligger på lune deler av kysten eller i bukter.

– I løpet av denne tiden kan pingvinene gå og skli over is og snø, og danne imponerende søyler eller enkeltfile linjer.

2. Befrielse og parring:

– Når de når hekkeplassene, begynner keiserpingvinene sine frieriritualer.

- Hannene viser seg for kvinner ved å bøye, kalle og snurre med hodet.

- Par dannes og parer seg, med hunnen som legger et enkelt egg.

3. Egginkubasjon:

- Hannene er ansvarlige for å ruge eggene.

– De balanserer nøye eggene på føttene, dekket av en yngelpose for å holde dem varme.

4. Skammen:

- For å tåle de harde antarktiske vinterforholdene, klemmer keiserpingviner seg sammen for å spare varme og energi.

– De danner tettpakkede grupper som bytter på utsiden av klyngen for å beskytte eggene og hverandre mot ekstrem kulde og vind.

5. Eggklekking og kyllingoppdrett:

- Etter cirka 65 dagers inkubasjon klekkes eggene.

– Hunnpingvinene kommer tilbake fra mateturen og overtar oppdragelsen av kyllinger.

- Kyllinger er avhengige av foreldrene for mat (oppstøt mageolje) og varme.

6. Fôringsturer og kyllingoverlevelse:

- Både hann- og hunnpingviner bytter på å gå på lengre matingsturer til havet for å fange fisk, blekksprut og krill.

– I løpet av disse turene reiser de lange avstander, dekker hundrevis av kilometer, over havisen.

– Ungene danner barnehager, hvor de klemmer seg sammen for beskyttelse og varme mens de voksne er borte.

7. Flydging og retur:

– På sensommeren begynner havisen å bryte opp, og ungene har fått voksen fjærdrakt.

– De kan nå svømme og spise på egenhånd.

– Hele kolonien, inkludert de voksne og deres avkom, går så tilbake til åpent hav for å mate og forberede seg til neste hekkesesong.

Keiserpingvinens lange marsj er en ekstraordinær visning av spenst, tilpasningsevne og samarbeid i et av de tøffeste miljøene på jorden.