Loven var nødvendig fordi menneskelige aktiviteter som habitattoødeleggelse, forurensning og jakt hadde forårsaket omfattende artsnedgang. Den etablerte et koordinert rammeverk for bevaring blant organer, organisasjoner og allmenheten. Før loven fantes ingen omfattende amerikansk føderal lov som spesifikt beskyttet truede arter.
Loven innførte juridiske beskyttelser, inkludert artlister, kritiske levestedsbetegnelser og regulering av skadelige aktiviteter. Den krevde gjenopprettingsplaner for å vende bestandsnedgang og gjenopprette levesteder. Den inspirerte også internasjonale bevaringsinnsatser og økte offentlig bevissthet og engasjement for å bevare biologisk mangfold.