1. Tidlige hvaler:
I løpet av den tidlige tertiærperioden, kjent som paleocene og eocene epoker, gikk hvaler fra landbaserte pattedyr til fullstendig vannlevende skapninger. Archaeoceti, regnet som de tidligste hvalene, beholdt fortsatt baklemmer, men hadde allerede tilpasset seg en marin livsstil. Noen bemerkelsesverdige eksempler inkluderer Pakicetus, Ambulocetus og Basilosaurus.
2. Hvalbeinhval (Mysticeti):
Miocen-epoken (23 millioner til 5 millioner år siden) var vitne til fremveksten av bardehvaler eller mysticetes. Disse hvalene, preget av tilstedeværelsen av baleenplater i stedet for tenner, trivdes i forskjellige havmiljøer. Noen kjente mysticetes fra tertiærperioden inkluderer Balaenoptera (blåhval, finnhval), Eschrichtius (gråhval) og Megaptera (knølhval).
3. Tannhvaler (Odontoceti):
Tertiærperioden så også diversifiseringen av tannhval eller odontocetes, som inkluderer delfiner, niser og spermhval. Disse hvalene var avhengige av ekkolokalisering og spesialiserte tenner for å jakte og navigere i de enorme havene. Viktige eksempler fra denne perioden inkluderer Kentriodon, Xenorophus og Squalodon.
4. Geografisk distribusjon:
I løpet av tertiærperioden bebodde hvaler et bredt spekter av geografiske steder, inkludert Tethyshavet, Stillehavet og det grunne havet som dekket deler av det moderne Europa, Asia og Nord-Amerika. Distribusjonen deres ble påvirket av faktorer som mattilgjengelighet, klimaforhold og konkurranse fra andre marine rovdyr.
Oppsummert, i løpet av tertiærperioden gjennomgikk hvaler betydelige evolusjonære transformasjoner, og diversifiserte seg til forskjellige grupper som bardehval og tannhvaler. De bebodde forskjellige havmiljøer og spilte avgjørende roller i de marine økosystemene i sin tid.