Det spanske ordet pito uttales (ˈpi.to), med vekt på første stavelse.
Her er et trinn-for-trinn-oppløp:
- Start med «p»-lyden – en bilabial plosiv laget ved å presse og slippe leppene.
- Gå over til «i»-lyden – en høy frontal uavrundet vokal produsert ved å heve tungen mot taket i munnen mens leppene spretter.
- Slutt med «t»-lyden – en alveolar plosiv skapt når tungen treffer kammen bak de øvre tennene.
Fordi vekten faller på første stavelse, får den initiale «p» mest vekt. Samlet sett er pito enkelt å uttale og minner tett om sitt engelske motstykke.