Fjellrever markerer sitt territorium primært gjennom luktmarkering. De avsetter urin eller avføring på bestemte steder og bruker spesialiserte kjertler som produserer sterkt luktene stoffer. Disse luktmerkene plasseres på steiner, vegetasjon og andre fremtredende objekter for å kommunisere tilstedeværelse og grenser til andre rever, redusere konflikt og inntrengning.
Luktmarkering hjelper også rever med å undersøke nye objekter eller miljøendringer. I tillegg til lukt kan de bruke vokaliseringer og visuelle signaler som kroppsholdning og ansiktsuttrykk, men luktmarkering forblir hovedmetoden for territoriell kommunikasjon.