Fysiske tilpasninger:
* størrelse: Deres enorme størrelse (opptil 100 fot lang og 200 tonn) gir dem termisk stabilitet og gjør dem mindre sårbare for predasjon.
* strømlinjeformet kropp: En strømlinjeformet kroppsform minimerer vannmotstand, slik at de kan bevege seg effektivt gjennom vannet.
* Baleenplater: I stedet for tenner, har blåhvaler baleplater laget av keratin (det samme materialet som menneskehår og negler). Disse platene filtrerer enorme mengder krill og andre små organismer fra vannet.
* Stort hjerte og lunger: Deres enorme hjerte og lunger lar dem holde pusten i lengre perioder og sirkulere oksygen effektivt.
* spekkelag: Et tykt lag med spekk under huden gir isolasjon og hjelper dem å opprettholde kroppstemperaturen i kaldt vann.
atferdsmessige tilpasninger:
* Migrasjon: Blåhvaler foretar lange migrasjoner for å følge matkildene sine. De kan reise tusenvis av kilometer fra hekkeområdet til fôringsplasser og tilbake.
* Sosial oppførsel: De reiser ofte i grupper, noe som kan hjelpe dem å kommunisere, finne mat og unngå rovdyr.
* vokaliseringer: Blåhval produserer høye, lavfrekvente lyder som kan reise milevis under vann. Disse lydene brukes til kommunikasjon, navigasjon og å finne kamerater.
Fysiologiske tilpasninger:
* Dyp dykking: Blåhval kan dykke til dybder på over 1000 fot for å mate. De har spesielle tilpasninger som lar dem tåle trykkendringene og mangelen på oksygen på disse dypet.
* langsom metabolisme: Deres store størrelse og lave metabolsk rate lar dem overleve på en diett med relativt lavenergi krill.
* Evne til å lagre energi: De kan lagre store mengder energi som spekk, noe som gir drivstoff for deres lange migrasjoner og avlsperioder.
Disse tilpasningene viser frem den bemerkelsesverdige evolusjonære reisen til den blå hvalen og hvordan de har blitt perfekt egnet for miljøet.