1. Proto-indoeuropeisk rot "wĺ̥kʷos":
Denne roten antas å være den ultimate kilden til ordet "ulv" på flere språk på tvers av den indoeuropeiske språkfamilien. Det antas å ha en onomatopoeisk opprinnelse, som ligner lyden en ulv lager.
2. Gammel engelsk "wulf":
Det gamle engelske ordet "wulf" er direkte avledet fra den proto-indoeuropeiske roten nevnt ovenfor. Den ble brukt i angelsaksisk England og ble senere "ulv" på moderne engelsk.
3. gammelnorsk "ulfr":
I norrøn mytologi var "ulfr" navnet på ulven, spesielt Fenrir, en monstrøs ulv som var en av sønnene til luringguden Loke. Ordet «ulfr» bidro også til utviklingen av det engelske ordet «ulv».
4. Germanske språk:
Det proto-germanske ordet for ulv var "*wulfaz*." Dette ordet utviklet seg til former som "wulf" på gammelengelsk og "ulv" på moderne engelsk.
5. Keltiske språk:
De keltiske språkene har også ord for ulv som deler lignende etymologiske røtter. For eksempel, på gammelirsk var ordet "*cu*" og på walisisk var det "*blaidd*."
Det er viktig å merke seg at den eksakte opprinnelsen og utviklingen av ordet "ulv" kan ha involvert flere påvirkninger og lydskifter over tid. Disse etymologiske forklaringene gir noen av de mulige språklige røttene til ordet på forskjellige språk.