Bjørner er først og fremst avhengige av luktesansen for å finne mat og kamerater, og de kan oppdage visse dufter fra flere mil unna. For eksempel kan de lukte kadaver fra betydelig avstand, slik at de kan finne matkilder. Evnen til å lukte blod fra kilometer unna er imidlertid ikke en vitenskapelig støttet påstand.
Luktesansen i bjørner er høyt utviklet, og de har luktreseptorer som er langt mer følsomme enn mennesker. De kan skille mellom forskjellige dufter og oppdage svært svak lukt. Denne ivrige luktfølelsen hjelper dem å navigere i miljøet, finne byttedyr og unngå potensielle trusler.
Bjørner bruker luktesansen i kombinasjon med andre sanser som hørsel og syn for å samle informasjon om omgivelsene. Selv om luktesansen deres er bemerkelsesverdig, er det viktig å merke seg at det er begrensninger i luktegenskapene deres.