Primater, inkludert aber og humanaber, står overfor ulike farer under flomflom. Selv om spesifikke atferder avhenger av art, habitat og omstendigheter, her er et generelt overblikk over hva som kan skje:
1. Habitatødeleggelse: Flomflom kan ødelegge trær, vegetasjon og redningsteder, og etterlate primater eksponert for elementer, rovdyre og andre farer.
2. Drukking: Selv om mange primater er trælevende og kan søke høyere terreeng, kan raskt stigende flomvann oversvømme deres habitat. De som ikke kan svømme eller finne fluktveier, kan børres bort.
3. Stranding og isolasjon: Flom kan isolere individer eller grupper på små øyer eller hevede områder, skille dem fra sine sosiale grupper og øke sårbarheten for rovdyre.
4. Skader og traumer: Krafter fra flomvann og bæredyktigbris kan forårsake snitt, blåmerker, brudd og andre skader. Psykologisk påvirkning kan også påvirke langtidatferd og velvære.
5. Migrasjon og midlertidig omplassering: Noen arter tilpasser seg ved midlertidig å flytte til tryggere områder, som høyere liggende steder, huler eller bergskjul.
6. Rovdyrjakt og konkurranse: Flom forstyrrer økosystemer, og gjør primater mer sårbare for rovdyre. Konkurransen om begrenset mat og skjul kan også intensifiseres mellom grupper.
7. Forstyrrelse av sosiale strukturer: Kaos og fortrengning kan forstyrre sosiale hierarkier, føre til konflikter og endringer i gruppedynamikk.
8. Sykdomsutbrudd: Forurenset vann, overbefolkning og stress etter flom kan øke risikoen for smittsomme sykdommer hos primatpopulasjoner.
Vern av primathabitater og overvåking av populasjoner kan hjelpe med å redusere negative effekter av flomflom.