1. Geografisk isolasjon :Australias unike geografiske historie spilte en avgjørende rolle i utviklingen av pungdyr. For rundt 150 millioner år siden skilte det australske kontinentet fra supercontinent Gondwana, noe som førte til dets isolasjon. Denne separasjonen tillot pungdyr å utvikle seg uavhengig av sine placental pattedyr kolleger, som var dominerende i andre deler av verden.
2. Mangel på konkurranse :Fraværet av morkakepattedyr i Australia skapte et økologisk vakuum, slik at pungdyr kunne fylle forskjellige økologiske nisjer og gjennomgå adaptiv stråling. Denne diversifiseringen resulterte i utviklingen av et bredt spekter av pungdyrarter, inkludert planteetere, rovdyr, arboreale arter og til og med glidende og gravende former.
3. Diverse habitater :Australias varierte naturtyper, inkludert regnskoger, ørkener, gressletter og kystområder, ga forskjellige miljøer for pungdyr å trives. Dette habitatmangfoldet muliggjorde utviklingen av arter tilpasset spesifikke miljøforhold.
4. Stabelt klima :Australias relativt stabile klima under store deler av sin historie bidro til overlevelse av pungdyr. Fraværet av større isbreer og andre globale klimaforstyrrelser ga lange perioder med miljøstabilitet, slik at pungdyr kunne blomstre.
5. Evolusjonære fordeler :Marsupials har flere iboende evolusjonsfordeler som gjorde at de kunne trives i det australske miljøet. Spesielt den pungdyrposen ga beskyttelse og næring til å utvikle unge, øke overlevelsesraten og bidra til deres suksess.
Som et resultat av disse faktorene ble Australia hjem til et rikt mangfold av pungdyrarter. I dag finnes over 250 arter av pungdyr i Australia, som representerer omtrent 80% av verdens pungdyrmangfold.