Hvilken konklusjon nådde Harry og Margaret Harlow etter deres forskningsinnsats med aper?

Forskningen utført av Harry Harlow og Margaret Harlow med aper førte til flere betydelige konklusjoner angående atferden og behovene til barns utvikling. Arbeidet deres ga banebrytende innsikt i viktigheten av sosialt og emosjonelt samspill i spedbarnsalderen og utfordret rådende teorier som utelukkende fokuserte på fysiske behov.

1. kontaktkomfort teori :Harlows eksperimenter fremhevet viktigheten av "kontaktkomfort" for spedbarnsutvikling. Spedbarn atskilt fra sine biologiske mødre og oppvokst med surrogat "klutmødre" eller "trådmødre" viste en sterk preferanse for tøymoren, selv om det ikke ga næring. Dette funnet antydet at fysisk berøring, varme og mykhet spiller en avgjørende rolle i emosjonell utvikling.

2. Maternalmangel :Forskningen fremhevet den negative effekten av mors deprivasjon eller mangel på tidlig tilknytning på spedbarnsatferd. Apekier oppdratt uten tilstrekkelige sosiale interaksjoner viste angst, dårlige sosiale ferdigheter og vanskeligheter med å danne sunne forhold senere i livet.

3. Betydningen av sosial interaksjon :Harlows arbeid la vekt på den kritiske viktigheten av sosial interaksjon og emosjonell binding for sunn utvikling. Apekier oppvokst med jevnaldrende grupper som var engasjert i positiv sosial atferd og viste forbedret sosial tilpasning sammenlignet med de som ble reist isolert.

4. Roll av kjærlighet og hengivenhet :I motsetning til rådende oppfatninger om at bare fysisk næring var nødvendig, demonstrerte Harlows eksperimenter at kjærlighet, hengivenhet og pleie spiller viktige roller i barneutvikling. Forskerne viste at aper oppvokst med kjærlige mødre viste bedre emosjonell helse og sosial kompetanse enn de som ble oppvokst med likegyldige eller forsømmelige mødre.

5. vedleggskvalitet :Harlows forskning introduserte begrepet tilknytningskvalitet. Spedbarn som hadde sikre tilknytninger med mødrene, viste sunnere psykologisk utvikling, mens de med usikre tilknytning opplevde økt angst og sosiale vanskeligheter.

Totalt sett var Harry og Margaret Harlows arbeid medvirkende til å flytte fokuset for barneutviklingsforskning fra først og fremst tilfredsstillende fysiske behov for å anerkjenne viktigheten av sosiale, emosjonelle og psykologiske faktorer. Funnene deres påvirket moderne foreldre- og barneomsorgspraksis betydelig, og understreket den avgjørende rollen som emosjonell forbindelse og responsiv omsorg for å sikre sunn barneutvikling.