Harry og Margaret Harlows forskning med aper revolusjonerte forståelsen av barns utvikling. Deres viktigste konklusjoner inkluderte:
- Kontaktkomfort: Spedbarnapper foretrakk myke stoffmødre over trådmødre, og viste at berøring og varme er avgjørende for emosjonell utvikling.
- Morsdeprivasjon: Mangel på tidlig binding førte til angst, dårlige sosiale ferdigheter, og relasjonsvansker senere i livet.
- Viktigheten av sosial interaksjon: Apper oppdratt med jevnaldrende viste bedre sosial tilpasning enn isolerte apper.
- Rolle av kjærlighet og omsorg: Omsorg og kjærlighet var vital for emosjonell helse, og utfordret troen på at kun fysisk ernæring betydde noe.
- Kvalitet på binding: Sikker binding førte til sunnere psykologisk utvikling, mens usikker binding forårsaket angst og sosiale problemer.
Deres arbeid skiftet barnsutviklingsforskning mot å anerkjenne viktigheten av emosjonell tilknytning og responsiv omsorg.