Harry Harlows studier om tilknytning med apeunger avdekket at isolerte apeunger foretrakk den stoffførte surrogate moren over den trådførte surrogate moren som ga mat.
Dette var bane brytende fordi det utforderte troen på at tilknytning var basert utelukkende på tilfredsstilling av grunnleggende behov som mat. Harlows forskning demonstrerte viktigheten av kontaktkomfort og emosjonell sikkerhet i utviklingen av sunde tilknytningsforhold.