vokaliseringer:
* hyl: Dette er deres mest kjente vokaliseringer, som fungerer som en territoriell erklæring. De er dypt, resonans og kan høres milevis. Hylene produseres av et forstørret hyoidben i halsen, som fungerer som et resonerende kammer.
* knurr: Disse brukes til å uttrykke aggresjon eller for å advare rivaler.
* kvitringer og fløyter: Disse brukes til kortere rekkevidde, for eksempel når enkeltpersoner er nær hverandre.
* skrik og skrik: Disse brukes til å uttrykke alarm eller frykt.
Andre former for kommunikasjon:
* ansiktsuttrykk: Howler -aper bruker ansiktsuttrykk, for eksempel leppesmaking og øyenbrynsbevegelser, for å kommunisere.
* Kroppsspråk: De bruker også kroppsspråk, for eksempel holdninger og gester, for å formidle informasjon.
* duftmerking: De markerer sitt territorium ved å urinere og defecere på fremtredende steder, og etterlater seg duften.
Kommunikasjonsformål:
* Territorial Defense: Howls brukes til å etablere og forsvare sitt territorium og advarer andre grupper om å holde seg borte.
* Gruppesamhold: Howls hjelper til med å holde gruppen sammen og opprettholde kontakten mellom enkeltpersoner.
* frieri og parring: Hyl brukes til å tiltrekke kamerater og signalisere tilgjengeligheten.
* Alarmanrop: Spesifikke samtaler brukes til å advare gruppen av potensiell fare, for eksempel rovdyr eller mennesker.
Unike funksjoner:
* Kjønnsforskjeller: Hannene har dypere hyler enn kvinner på grunn av deres større hyoidbein, slik at de kan bli hørt over større avstander.
* gruppekoordinering: Howls forekommer ofte unisont, med hele gruppen som deltar i et kor, og demonstrerer en sterk sosial struktur.
Avslutningsvis bruker Howler -aper en kompleks kombinasjon av vokaliseringer, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og duftmarkering for å kommunisere effektivt. Deres høye hyl er spesielt viktige for territoriell forsvar og gruppesamhold, og deres unike vokaliseringer lar dem opprettholde kontakt og koordinere i sine sosiale grupper.