Arboreal Lokomusjon
Aber i regnskogen beveger seg på en rekke måter, avhengig av deres art og miljøet de befinner seg i. Her er noen vanlige metoder:
* Brakisasjon: Dette er den mest ikoniske måten aber beveger seg på. De bruker sine lange armer til å svinge fra gren til gren. Mange arter, som gibboner og orangutanger, er svært spesialiserte brakisiatorer.
* Firefotet lokomusjon: Aber bruker alle fire lemmer for å gå eller løpe langs grener. Dette er en mer vanlig metode for mindre aber som ekornaber.
* Hopping: Noen aber hopper fra gren til gren, ved hjelp av sine sterke bein og hale for fremdrift.
* Klatring: Aber bruker sine sterke hender og føtter for å klatre opp og ned i trær.
Terrestrisk Lokomusjon
* Gåing og løping: Mens de fleste aber er primært arboreale, tilbringer noen arter mye tid på bakken. De bruker sine bein for å gå og løpe.
* Hopping: Noen aber, som titi-aben, er i stand til å hoppe på bakken.
Halebruk
* Gripehale: Mange Nyverdensaber har gripbare haler, som er sterke nok til å grep grener og fungere som en femte lem. Dette lar dem henge nede og bevege seg med stor smidighet.
Tilpasninger
* Sterke lemmer og grep hender og føtter: Aber har utviklet sterke lemmer, fleksible ledd, og grep hender og føtter for å hjelpe dem navigere i sitt komplekse skogmiljø.
* Kraftige muskler: De har kraftige muskler som lar dem svinge, hoppe, og klatre med utrolig hastighet og behendighet.
* Sanse tilpasninger: Deres utmerket syn og skarpe lukt sans hjelper dem navigere og finne mat.
I hele tatt har aber et mangfoldig utvalg av lokomusjonsmetoder som muliggjør at de trives i regnskogen, og beveger seg raskt og effektivt gjennom trærne og grenene.