arboreal bevegelse:
* brachiation: Dette er den mest ikoniske måten aper beveger seg på. De bruker sine lange armer for å svinge fra gren til gren. Mange arter, som gibbons og orangutanger, er høyt spesialiserte brachiatorer.
* firedoblet bevegelse: Aper bruker alle fire lemmene for å gå eller løpe langs grener. Dette er en mer vanlig metode for mindre aper som ekorn -aper.
* hopping: Noen aper hopper fra gren til gren, og bruker sine sterke ben og haler for fremdrift.
* klatring: Aper bruker sine sterke hender og føtter for å klatre opp og ned trær.
Terrestrisk bevegelse:
* Gå og løping: Mens de fleste aper først og fremst er arboreale, bruker noen arter betydelig tid på bakken. De bruker beina for å gå og løpe.
* hopping: Noen aper, som Titi -apen, er i stand til å hoppe på bakken.
halebruk:
* prehensil hale: Mange aper i New World har prehensile haler, som er sterke nok til å ta tak i grener og fungere som en femte lem. Dette lar dem henge opp ned og bevege seg rundt med stor smidighet.
Tilpasninger:
* Sterke lemmer og gripende hender og føtter: Aper har utviklet sterke lemmer, fleksible ledd og grep om hender og føtter for å hjelpe dem med å navigere i det komplekse skogsmiljøet.
* Kraftige muskler: De har kraftige muskler som lar dem svinge, hoppe og klatre med utrolig fart og fingerferdighet.
* sensoriske tilpasninger: Deres utmerkede visjon og ivrige luktesans hjelper dem å navigere og finne mat.
Totalt sett har aper et mangfoldig utvalg av bevegelsesmetoder som gjør dem i stand til å trives i regnskogen, og beveger seg raskt og effektivt gjennom trærne og grenene.