Nøkkelkjennetegn ved Ovoviviparitet:
Embryonal utvikling i egg: Ovoviviparøse dyr produserer i utgangspunktet befruktede egg, som ligner på oviparøse arter. Men i stedet for å legge disse eggene utenfor kroppen, beholder de dem internt.
Næringstilførsel: Utvikling av embryoer inne i de beholdte eggene er avhengige av plommesekken som den primære kilden til næringsstoffer. Plommesekken inneholder lagrede næringsstoffer som er essensielle for embryonal vekst og utvikling.
Mangel på placentaforbindelse: I motsetning til viviparøse arter etablerer ikke ovoviviparøse dyr en direkte placentaforbindelse mellom moren og embryoet. Derfor skjer oksygen- og avfallsutveksling hovedsakelig gjennom eggets permeable skall eller membran.
Eksempler på ovoviviparøse arter:
1. Enkelte reptiler: Mange arter av slanger, som boa constrictors og klapperslanger, samt noen øgler, inkludert skinks og visse gekkoer, er ovoviviparøse. De beholder befruktede egg i kroppen til de klekkes, men uten å etablere en placentaforbindelse.
2. Sjøslanger: De fleste sjøslanger tilhører den ovoviviparøse gruppen. For eksempel beholder arter som den gulbukede sjøslangen (Pelamis platura) eggene sine internt og føder levende unger uten å gi direkte næring gjennom en morkake.
3. Enkelte haiarter: Noen få arter av haier, som hundehai (Squalus acanthias) og noen arter av hammerhaier, viser ovoviviparitet. Befruktede egg beholdes i hunnens eggledere, og næring kommer utelukkende fra eggets plommesekk.
4. Angelfisk (dyphavsarter): Hos enkelte breiflabbarter som finnes i dyphavet varierer reproduksjonsstrategien. Hunnene fester vanligvis befruktede egg til spesialiserte hudkjertler eller strukturer på sin egen kropp eller kroppsdeler til parrende hanner. De blir referert til som "parasitiserte menn" i dette tilfellet.
Oppsummert er ovoviviparitet en reproduksjonsmetode der befruktede egg utvikles inne i hunnens kropp, og trekker næring fra eggets plommesekk i stedet for via en placentaforbindelse. Flere reptiler, sjøslange, hai og dyphavsfiskearter bruker denne reproduksjonsstrategien.