Poaching: Hvite tigre er høyt verdsatt for sin særegne pels, som kan få høye priser i den ulovlige dyrehandelen. Denne etterspørselen har ført til en økning i krypskyting, noe som gjør hvite tigre til en av de mest målrettede tigerunderartene. Krypskyttere jakter på disse tigrene for skinnet deres, som brukes til å lage tepper, frakker og andre produkter. Den ulovlige handelen med tigerdeler er drevet av etterspørselen fra forbrukere i land som Kina og Sørøst-Asia.
Innavl: Avlsprogrammer i fangenskap for hvite tigre har bidratt til deres genetiske sårbarhet. For å opprettholde den karakteristiske hvite pelsen har enkelte individer blitt avlet opp innenfor nært beslektede slekter, noe som fører til høye nivåer av innavl. Innavl kan øke risikoen for genetiske avvik og helseproblemer, gjøre hvite tigre mer utsatt for sykdommer og redusere deres generelle kondisjon.
Mangel på genetisk mangfold: Den genetiske poolen av hvite tigre er relativt liten, noe som begrenser potensialet for deres overlevelse på lang sikt. Knappheten på genetisk mangfold kan føre til høyere mottakelighet for sykdommer, miljøendringer og andre trusler. Med en begrenset genpool blir det stadig mer utfordrende å avle opp sunne og genetisk levedyktige individer.
Konflikter med mennesker: Ettersom hvite tigre mister sine naturlige habitater, kommer de ofte i kontakt med menneskelige bosetninger og husdyr. Dette kan føre til konflikter med mennesker, ettersom hvite tigre kan bytte på husdyr eller til og med angripe mennesker hvis de blir truet. Disse konfliktene resulterer ofte i drap av hvite tigre av lokalbefolkningen som prøver å beskytte sitt levebrød.
Klimaendringer: Effektene av klimaendringer kan også bidra til å sette hvite tigre i fare. Endringer i temperatur og nedbørsmønstre kan forstyrre deres habitater, og påvirke tilgjengeligheten av byttedyr, ly og den generelle økosystemdynamikken. Klimaendringer kan også føre til økt hyppighet av ekstreme værhendelser, noe som ytterligere kan stresse hvite tigerpopulasjoner og gjøre dem mer sårbare.