1. Personifisering:
Kalki gir ofte menneskelige egenskaper til tigeren og den naturlige verden:
- "Tigeren sto der som en steingud og så på med ublinkende øyne."
2. Liknelser:
Sammenligninger med "liker" eller "som" for å lage kraftige bilder:
- "Han sprang opp på klippesiden som en leopard."
3. Metaforer:
Underforståtte sammenligninger uten å bruke "liker" eller "som":
- "Hjertet hans var en ovn av raseri."
4. Hyperbole:
Overdrivelse for dramatisk effekt:
- "Skogen skalv av lyden av brølet hans."
5. Allitterasjon:
Gjentakelse av samme lyd i begynnelsen av nærliggende ord:
– «Tigeren krøp forsiktig nærmere».
6. Onomatopoeia:
Ord som imiterer lyder assosiert med emnet:
- "Ruslingen av tørkede blader lød gjennom luften."
7. Symbolikk:
Objekter, karakterer eller hendelser som har en dypere betydning:
– Den hvite tigeren symboliserer Pandya-imperiets heftige skytsånd.
8. Naturbilder:
Detaljerte beskrivelser av naturen for å sette atmosfæren eller reflektere følelser:
- "Sola, en rød kule lavt i horisonten, malte himmelen rød."
9. Sensoriske bilder:
Engasjere leserens sanser gjennom rike beskrivelser:
- "Den søte duften av moden mango strakte seg gjennom luften."
Ved å bruke disse billedteknikkene, transporterer Kalki leserne til den fiktive verdenen til «Tiger», fengslende sansene deres og utdyper deres følelsesmessige forbindelse til historien.