Selv om vi ikke har fotografier av tasmaniske tigerunger (også kalt thylaciner), kan vi gjøre en kvalifisert gjetting om utseendet deres basert på hva vi vet om de voksne og andre pungdyr. Her er hva vi kan slutte:
- Små og pelsete: Som de fleste pungdyr var thylacin-unger sannsynligvis født veldig små og underutviklet. De ville ha vært dekket av mykt, fint pels for varme.
- Blinde og døve: Ved fødsel ville de ha vært blinde og døve, og vært avhengige av sansen sin for berøring og lukt for å navigere i omgivelsene sine.
- Festet til pungen: Som andre pungdyr ville thylacin-unger ha tilbrakt sine første uker eller måneder inne i morens pung, klypende seg fast i en teite for næring.
- Striper: Selv om det nøyaktige mønsteret kan ha vært annerledes, er det sannsynlig at thylacin-unger ville ha hatt de charakteristiske mørke striper av foreldrene sine, selv om de kanskje var mindre uttalte.
- Ingen pung: Det er viktig å merke seg at, i motsetning til sine pungdyr-slektninger som kanguruer og koalaer, hadde thylaciner ingen pung. Deres unger var sannsynligvis gjemt i en hudfold på mors mage, som ville ha gitt viss beskyttelse.
Dessverre, siden thylacinen er utryddet, kan vi ikke vite med sikkerhet hvordan ungene deres så ut. Men basert på hva vi vet om andre pungdyr og de voksne thylacinene, kan vi lage et ganske nøyaktig bilde i hodet vårt!