Det maksimale området for ekkolokasjon er begrenset av flere faktorer, inkludert frekvensen av lydbølgene, størrelsen og kompleksiteten til objektene som blir oppdaget, og mengden bakgrunnsstøy. Lydbølger med høyere frekvens har en kortere bølgelengde og gir bedre oppløsning, men de demper også raskere i luften og begrenser rekkevidden. Gjenstander med komplekse former eller flere overflater, for eksempel trær, kan være vanskeligere å oppdage enn enkle objekter, for eksempel insekter. Bakgrunnsstøy, som vind eller regn, kan forstyrre flaggermusens evne til å oppdage ekko.
Til tross for disse begrensningene, er ekkolokasjon en bemerkelsesverdig effektiv sans som lar flaggermus navigere i mørke og jakte på byttedyr. Ved å avgi høyfrekvente lyder og analysere de returnerende ekkoene, kan flaggermus bygge et detaljert mentalt kart over omgivelsene og finne gjenstander med stor presisjon.