Den hvite tigern er en kritisk truet variant, og flere vernetiltak er implementert for å beskytte den.
Oppdrettsprogrammer i fangenskap: Hvite tigerer oppdrettes i fangenskap av dyrparker, viltparker og bevaringsorganisasjoner for å øke bestanden og opprettholde en genetisk reserve for potensielle fremtidige utsettinger.
Habitatbeskyttelse og bevaring: Å bevare og gjenopprette skogøkosystemer hvor hvite tigerer lever er avgjørende. Dette inkluderer anti-jaktpatruljer, habitatgjenopprettingsprosjekter, og innsats for å redusere menneske-vilt-konflikter.
Anti-jakt-tiltak: Strenge lover, økt overvåking, og samarbeid mellom bevaringsorganisasjoner, lokalsamfunn og politi hjelper med å avskrekke ulovlig jakt og handel.
Offentlig bevissthet og utdanning: Utdanningsprogrammer og mediakampanjer øker bevisstheten om hvite tigerers vanskelige stilling og oppmuntrer offentlig støtte til bevaring.
Genetisk mangfold: Oppdrettsprogrammer prioriterer selektiv oppdrett for å bevare genetisk variasjon og forhindre innavling, slik at arten forblir robust mot sykdommer og miljøendringer.
Revilvising og utsetting: I noen tilfeller kan fangenskapsfødte hvite tigerer vurderes for kontrollerte utsettingsprogrammer, selv om disse krever omfattende forberedelse og overvåking.
Samarbeid og partnerskap: Effektiv bevaring bygger på samarbeid mellom statslige organer, bevaringsorganisasjoner, vitenskapelige institusjoner og lokalsamfunn for å dele ekspertise og ressurser.
Gjennom disse kombinerte strategier jobber myndigheter, organisasjoner og individer sammen for å sikre den langsiktige overlevelsen av den hvite tigern.